tirsdag 24. april 2012

Løpsrapport fra Paris



Nok en maratontur er over. Planlegging og forventingene som jo er en del av opplevelsen også på dette området er historie. En fin tid egentlig også det som foregår forut. Intens treningsfokus og en del annen forsakelse kan nå tones ned – for en stund i hvert fall. For noen triatlonarrangement står vel snart for døren

:)
Vi gledet oss virkelig til våren i Paris og det å få løpe maraton i så kjente omgivelser. Det ble ikke riktig slik; byen var kjølig, delvis vind og noe regn. Men en stor løpeopplevelse ble det ja. Og kjekt å være i Paris igjen.

Opplegget fra arrangørens side var profesjonelt – både i forkant med påmelding og råd & tips forut for løpet. For en som har løpt maraton før er jo ikke slikt noen nyhet, men kjekt å bli minnet på. Det viser seg.

For dette er jo en prøvelse og blir til en slags vitenskap om man skal prøve seg på alt. Heldigvis eller dessverre? er ikke jeg så flink eller opptatt av perfeksjonismen – så jeg tar tingene litt som de kommer.

Men jeg har lært meg at foruten at det er viktig med tilstrekkelig trening i forkant så er fokus på ernæring både før, under og etter løpet viktig. Oppladningen til vårens eventyr ble bl.a. pga. dårlige løpeforhold ute enn vi hadde tenkt over og noe sykdom noen uker før arrangementet ikke optimalt. Det var jeg bevisst og tok til etterretning at dette nok ikke kunne bli noe ”rekordløp”. Men som det evige optimist jeg er håper jeg jo alltid på et under en eller annen gang. Jeg droppet denne gang å medbringe noen energibarer eller geler; ”mat- og drikkestasjon hver 5 km” virket betryggende.

Litt synd dette siste når energidrikken ikke ble servert før ca. ved drikkestasjon 33 km eller noe der omkring. Da hadde jeg hatt en lang periode 6-7 km hvor jeg hadde følt meg skikkelig tom. Når Powerade kom på bordene – hjalp det en del - - - men nedturen som jeg følte var nok et faktum. I hvert fall mentalt. Å tygge på harde sukkerbiter blandet med flaskevann er ikke det jeg synes best om. Da manglet jeg noe ”medbragt”. Det var selvfølgelig mye mer enn sukkerbiter på matstasjonene, jeg har stort sett bare godt å si om ”menyen” der.

Skal ikke si at det var dette som ødela for den personlige rekorden jeg så for meg - - - - men jeg mener å ha gjort min raskeste 30 km noen sinne. Så ble de siste 12,2 km litt mer av gammel Bjørn kvalitet. Underet uteble altså. :)

Ellers ingen spesifikke problemer under vegs, med legger eller lår – eller for den saks skyld gnagsår. Jeg lever fortsatt godt på vaselin boksen som jeg kjøpte til min første maraton i New York i 2000. Det er nemlig vaselin jeg smører på de utsatte punkter.

Løypetraseen var flott – enkel og lettløpt. Fin stemning og underholdning– men litt færre folk enn jeg hadde forventet. Det hadde nok med den kjølige temperaturen å gjøre. Jeg så nok heller ikke alle da jeg den siste mila så mye ned i bakken og hadde nok med konsentrere meg . Gikk vel glipp av en del severdigheter må tro :)

Eva og jeg dro sammen med en løpekompis og en flott support gjeng. Det vi nok ikke hadde tenkt godt nok over var at dette var et så vidt stort arrangement - - både rent bymessig og avstandsmessig at det krevde en god del planlegging. På et mindre sted kan man ha bedre oversikt. Men her var det ikke helt enkelt å få øye på support eller dem på oss i mengden av over 40,000 påmeldte eller for den saks skyld i forbindelse med målgang. Store forhold. Mange deltakere. Nerve.

Personlig logistikk er viktig rundt et maratonløp og var det også her. Vi stresset dessverre litt før start, vi valgte rolig jogg til startområdet i stedet for undergrunnsbanen. For så vidt greit, men det ble litt uforutsett omveger pga av at noen parker var stengt på grunn av forestående valgkamparrangement for president Sarkozy. Vi trodde vi med joggesko på bena og nummer på brystet hadde fritt leide, men det var så visst ikke vaktene enige i. Da vi ankom startområdet som ikke var langt unna målområdet hvor vi skulle legge fra oss posen med tøyskifte og personlige ting, så møtte vi en vegg av løpere som hadde levert sitt og var på veg i motsatt retning enn vi til sitt spesifikke startområde. Da var gode råd dyre. Vi skar ut fra Champs-Élysées - - og via noen tilliggende kvartaler fikk avlevert våre poser på riktig plass. Da var det ca. 5 minutter igjen til start kl. 08.45 :)
Til vanlig er jeg stort sett vant med at når startskuddet går så starter alle og kommer sakte men sikkert av gårde. Men her sendte de oss puljevis av gårde. Det er hensiktsmessig for da får man bedre flyt og fart. Men for oss betød det start på løpingen og venting i startområdet i 45 minutter før det hele var i gang. Ikke noe problem egentlig, stemningen var fin men litt kaldt etter hvert. Påkledning derfor viktig. Mange har med seg gamle treningsklær som de kaster undervegs.

I målområdet var det veldig god logistikk og skjerming mot ikke-deltakende. Men vi traff våre supportere på et passende sted for å slukke tørsten og utveksle erfaringer. Det var godt. Så hadde vi fine men fortsatt kjølige fridager i Paris etterpå. Ekstra hyggelige noen dager etterpå nå er å registrere at føttene har det veldig bra. På tide med å ta dem med ut på en løpetur igjen :)







fredag 20. april 2012

Så var plutselig Paris også historie

Flott arrangement, dog litt lite vår i Paris ennå. Kjølig opplevelse men kjekk tur med løpekamerater og fin supportgjeng.

Søk i denne bloggen

Daily Calendar